"Hadd du tenkt at det går ant å bære en båt på to tonn?"

"Nei, æ trur ikke det, æ må se det først."

Klikk og se ti konfirmanter og tyve folkehøgskoleelever sette opp Braute-båten i Alta! Kallen i bilen er hundre prosent representativ for innstillinga til Skaialuft-publikum, som ellers gjerne er veltrente, turkledte menn i sin beste alder som står og flirer på parkeringsplassen når kvinner og barn driver presisjonsbæring av fembøring. Det er artig, da, det er bestandig artig, og Dagsrevy-reportasjen blei fin. Her er forresten mer av det samme, i nettavisform. 

Ivar bedriver instruksjon og kulturformidling med NRK-dekning

Etter at båten var parkert og ballasten langa opp fra flytekaia fikk den innlånte muskelkrafta servert suppe og så gikk de heim. De av oss som var kommet med fly eller hadde tilbakelagt minst tyve mil i bil i anledning oppsettdugnaden (dette inkluderer Martin som logga tredve dugnadsrelaterte mil i løpet av helga, og han bor i Alta) var slettes ikke ferdig med jobben fordet om Braute var kommet på land, for det skal jo vaskes og skrapes og smøres og flyttes og repareres og rigges vinter-presenning, og uheldigvis kunne det se ut som om flesteparten av de som kom på Finnmarks-oppsett i fjor kanskje hadde tenkt at det måtte være noen andre sin tur å reise til Alta denne høsten, for vi var virkelig ikke så veldig mange å fordele oppgaver på. Men vi gjorde en respektabel innsats og kunne klappe hverandre på skuldrene og velge hverandre inn i styret av hjertens lyst under årsmøtet.

Så fornøyde med innsatsen var vi at siste dagen premierte vi oss sjøl med å springe forbi så mange helleristninger vi kunne finne før flyet gikk! Det var ikke verst å for en gangs skyld få se noe anna i Alta enn båtforening, matbutikk, flyplassen og huset til Martin, syns jeg, og dessuten syns jeg at det er fabelaktig stilig med helleristninger og blir nok nødt til å se mer på dem en anna gang.