Kake på døra

Det var en relativt produktiv dag på jobb og da jeg sykla heim var det fortsatt lyst (det var andre dag på rad!) og de gamle piggdekkene gjorde jobben sin eksemplarisk. Heime i Fyrstikkeska var jeg visst fri for middagsmat, så jeg spiste ei brødskive med banan isteden og bestemte at jeg skulle tenke mer på det der med varmmat etterhvert, og så leste jeg Dag og Tid og bursdagsgave-fotobok ei stund. Men så var det så kaldt i huset og sjøl om jeg slår alle ovner på tar det bra lang tid før det merkes, og så tenkte jeg at jeg kanskje skulle ta en middagskvil til det var blitt innetemperatur her, og tre timer seinere sov jeg fortsatt som en stein da det banka på døra.

Jeg skjønte ingenting og glemte å ta på meg brillene, men det viste seg å være huseier som ville vise meg fram til sin yngste datter som var på heimebesøk fra studieutlandet, og de hadde med seg kake! Blåbærpaien klarte jeg å gjemme i kjøleskapet til i morra, men den her var det bare såvidt jeg rakk å ta bilde av før den var blitt helt borte. Nå er jeg ostekakeovermett og middagsproblematikken løste seg sjøl, på en måte. Neste gang jeg treffer huseierdatra får jeg kanskje med meg hvordan hun ser ut også!

Klipp håret og få deg en jobb

I kveld har jeg vært i frimurerlosjen. Der hadde jeg orkesterplass, bokstavelig talt, til utdelinga av fag-, svenne- og mesterbrev til kremen av trøndersk yrkesfagungdom, og dessuten til ganske mange voksne. Det var cirka tre hundre av dem og alle fikk komme opp på scenen, foran rekken av håndverksmestere med kapper og hatter med fjær, for å motta brev og applaus. Bakom mestrene igjen satt symfoniorkesteret med det tungvinte navnet og var Innleid til Spillejobb, men siden det ikke egentlig er så mye som skal spilles ved slike anledninger var det mest sitting på stas, gjetting på hvilke puljer som tilhørte hvilke yrker (frisør var lettest) og diskret notering av observasjoner:

• Det finnes unge menn med hockeysveis og det finnes mange av dem.
• Kjønnsfordelinga innen yrkesfagene er som man kunne forvente.
• Det virker som om det kan være et pluss å hete Rikard eller Kim, spesielt innen fagfeltet lettere kjøretøy.
  
• Verken han som skulle få fagbrev som treskjærer eller han som skulle få fagbrev i reindrift møtte opp, hva skal det bety?
  
• Jeg skulle gjerne visst om mottageren av fagbrev i fiske- og fangstfaget hadde tenkt å bruke det til fiske eller fangst, og hva man i tilfelle kan fange med fagbrev som man ikke får tak i uten?
  
• "Fagbrev i salg av byggevarer"!
• "Gjenvinningsfag" høres ut som det kan ha fått navnet sitt for å lokke til seg idealister.
• Jeg kan nesten ikke tenke meg noe som høres mindre appetittlig ut enn faget industriell matproduksjon.
  
• Det heiter ikkje: vaskedame - no lenger. Heretter heiter det: renholdsoperatør.
  

Sistnevnte var KLART overlegne i antall, og også i gjennomsnittsalder. Det er heller ikke noen fare for at det skal bli fritt for tømrere, barne- og ungdomsarbeidere, murere, omsorgsarbeidere eller frisører de nærmeste årene, og godt er jo det. Forresten, frisørene kan det være det samme med for min del.

Vel, det var forsåvidt tre timer brukt på en god sak, orkesteret får penger, alle er fornøyd og jeg har spilt Ja, vi elsker for første gang i mitt liv! Sånn er det å ikke spille i korps.

Feit-tirsdag

Det var i går! Og for den som kjenner svensker av den typen som vil gå gjennom ild og vann for sine fastelavenstradisjoner (sånn at de for eksempel passer på å bake bollene allerede på søndag siden de kjenner at de holder på å få transatlantisk ubestemmelighetssyke og helst vil slippe å måtte krype på sine feberhete knær til butikken etter mel og fløte på tirsdagen) så er sjansene gode for semlor. Jeg klarte å trøkke i meg to, og regner med at det skulle holde for de neste førti dagene. Johan begynner forhåpentligvis å komme seg nå etter flere dager på sofaen (og ei uke i Quebec), og det må han jo, for han har planlagt ny semle-session neste tirsdag. Gode greier!

(Og til den som syns at jeg snobber meg til med utenlandsk navn på vanlig mat så kan jeg altså opplyse om at semlor slettes ikke er det samme som fastelavensboller, semlorna har nemlig et hemmelig rom fylt med marsipan! Forresten er det berlinerboller som hører til fastelaven.)

(kortfattet bursdagsrapport)

Rekordhøyt besøk i fyrstikkeska: Fem gjester på én gang og alle fikk kake! Det er litt igjen, men jeg tror ikke jeg tør å ta flere bilder i mitt liv nå, jeg har nemlig fått sånne proffe fotobøker i gave.

Og etter at gjestene var gått heim (i akseptabel barnebursdagstid) så kom det faktisk en biffmiddag som sendt fra oven, via huseier som skulle lage mat til et studerende tantebarn og inviterte meg med, og hun visste ikke om at jeg hadde bursdag engang!

Så det er fint å være 29 år i en uhyre liten leilighet på Møllenberg, altså. Fine folk i telefonen har det også vært i dag, og på epost. Takk!

MED mat og drikke

duger helten som bare det. Nå har det vært elggrytemiddag med creme brulee-dessert som Kristin lagde fra de enkelte bestanddeler, og så har det vært åtte sorter øl på Mikrobryggeriet! Finfine greier. Nå er det marsj i seng, i morra blir det kaffeslabberas.

Se så fint øl!

Artig sjokk

Hei, det er helg igjen! Og rimelig finvær og jeg har på meg skjørt og hører på bokpjatt på radioen og venter på at klokka skal bli middagstid hos Magnus og Kristin. Det er Samefolkets Dag og i morra blir jeg 29 år. Det er kommet kake til meg i posten! Den kan det hende at det kommer bilde av etter at den er pakka ut, foreløpig publiserer vi en eksotisk grønnsak fra Ultra-butikken.



Så har jeg lest ei bok. Jeg er forresten ikke ferdig engang, men den er verdt å nevne likevel: Det er Disgrace av J.M. Coetzee (han fikk nobelpris og var i vinden og i bokklubbene for bra mange år siden, så det er kanskje bare jeg som ikke har lest den her ennå, men det kommer av at jeg er en sånn der språksoss som bare vil lese oversatte bøker hvis jeg VIRKELIG ikke forstår originalspråket, og nå fant jeg den på engelsk på biblioteket). Og heldigvis trenger jeg verken å skrive anmeldelse eller analyse, men kan gå rett på det mest spesielle ved leseropplevelsen. Jeg har nemlig funnet så mange nye ord! Jeg måtte skrive dem opp.

(Uxorious. Quixotic. Prurience. Turpitude. Onus. Expiate. Sodality. Pert. Succoured. Nå spørs det bare hva jeg skal med dem.)

Å Ørland, Ørland

Tid kan brukes enten til å oppleve ting eller til å fortelle om dem, ser det ut til, og konsekvensen av at det har vært en masse trivelige sosiale greier den siste uka er at alle de småtingene jeg kanskje hadde tenkt å skrive om er forsvunnet ut av øye og sinn. Men nå er det ettermiddag alene hjemme og for å komme i gang har vi et nytt og ferskt fergepanorama:

Det er forresten blitt kaldt i Trondheim igjen, jeg trekker grensa mellom kaldt og vanlig der låsen min fryser på innsida av døra. Ikke at det er noe å klage på, det er stilt og vakkert ute (inne er det ikke fullt så stilt, for her står det en vifteovn og bråker) og de har skrapa fortauene så det til og med går an å sykle uten å risikere altfor mange liv og lemmer. Det er sikkert bra for hjernen også, full konsentrasjon i 25 minutter.

Nytt bloggtema: Orkester. I helga har jeg vært bratsjist på heltid, for symfoniorkesteret med det tungvinte og litt misvisende navnet har vært på distriktsturné til både Ørlandet og Inderøya og spilt konserter med Henning Sommerro. Det var artig, hotellovernatting og greier, og nå kan jeg bra mange flere navn på orkestermedlemmer enn jeg kunne fra før.

Det var fint på Ørlandet! Jeg har vært på Brekstad mange ganger før, men alle gangene var for ti år siden og formålet var vel utelukkende å gå på do på venterommet på fergekaia. (Dette var mens vi gikk på folkehøgskolen og rodde og rak langs trøndelagskysten rett som det var.) Siden da har jeg tenkt på plassen som et kjedelig lite tettsted uten noe særlig å stille opp imot andre kjedelige små tettsteder som man tilfeldigvis har vokst opp på sjøl, og som faktisk slettes ikke er så kjedelige og dessuten har fri tilgang på fjell, men det er på tide å bite det i seg nå. Det er fint på Brekstad, de har mye vind og hav og et svært digert nytt kulturhus komplett med tapir.

Vind, hav...

...og tapir.

Ellers i helga var det mye busskjøring i winter wonderland mens jeg håpa at alle jeg kjenner var på ski i finværet, ellers i forrige uke var det uvant høg frekvens av folk som kom heim til meg og lagde mat, ellers på jobb viser det seg at jeg er på vei til å ta et lite skritt oppover akademikerstigen siden noen vil føre meg opp som medforfatter på noe vitenskapelig noe, og ellers på Elvenes har mor mi bare fire uker igj en å vente på at den nymurte bakerovnen skal bli tørr!

...Det var alt for i dag.

(Dette er litt av en bratsj!)