På reisen ferdig

Hvis jeg ikke syns jeg har fått sittet nok i sofaen denne jula, så er det bare en time igjen til å gjøre noe med det før jeg skal ut og gi NSB en ny sjanse. Jeg har matpakke og ullmamelukk og skal være forberedt på diverse.

Pappanissen krysser fingrene!
 

Den strakast vei'n

(Det ser forresten ikke så langt og tungvindt ut som det føltes)

Nei, jeg skal ikke klage, absolutt ikke. Til NSB, eneste, for å få dem til å punge ut for hotellnatt i Bodø og den siste ledige flybilletten til Skagen før jul (nesten) etter at den ekstrabussen de ordna fra Steinkjer ikke rakk noe tog i Mosjøen likevel og slettes ikke den siste bussen fra Fauske sånn at heim-til-jul-operasjonen blei uvanlig komplisert i år. Men jeg blei berga av kredittkort, mobiltelefon og støttespillere med nett-tilgang, og jeg har allerede vært heime i dagesvis - en anna av de som var i bussen skulle til Hammerfest og der var han vel neppe før i morrest.

(Og ti timer i buss gjennom Nordland fylke i mørtna, det er jo ei gylden anledning til å sette seg grundig inn i de rådende julepynttrender i og utenfor de tusen hjem. Adventsstjerner i partall, for eksempel, identiske og symmetrisk opphengt i hver sin ende av stuevinduet? Det er også omvendte pentagrammer det skal være i år, for det har den som designa ledningsfestene på stjernene bestemt. Og små belyste tablåer i hagen med en skjeggete, storvomma julenissefar og et par skjeggete, storvomma julenissebarn, eller tilsvarende med rein.)

Forresten er det selve jula om et øyeblikk og jeg har kanskje ikke bidratt så mye til den at det gjør noe i år, men katta har iallfall fått kos og nå tror jeg kanskje tranebærene begynner å gjøre jobben. Og kanskje jeg til og med pakker fram kameraet igjen en dag? Det er skrekkelig fint og jeg har ikke vært utfor døra ennå, men det kommer.

For seg selv, og oss som er tilstede

Jeg som er nabo med Festningen trenger strengt tatt ikke egen adventsstake. I år kjøpte jeg en likevel (på kristenbruktbutikk), og slapp til og med å måtte fremsi det første adventsverset ut i tomme lufta siden jeg jo har hatt Sanja på besøk! Vi har gått på en masse kaféer som var nye for meg og ellers brukt mye tid i og under og rundt Nidarosdomen (der de blant anna har spara på skjelettet av en hodeskalleløs kjempeviking), det var ei ekte turisthelg.

Nå er gjesten reist og har etterlatt seg ei bok om palestinakonflikten og en kakeboks med finske pinner som det opprinnelig var planen at vi skulle ta buss til Skaun for å bli kvitt - nå må jeg øve bratsj til en orkesterspillejobb og så spørs det om jeg må begynne å ta inn over meg at folk skal ha julegaver i år også. Finske pinner, for eksempel, kan det være en idé?

Leksvikfjell, revisited

...og den her helga tok jeg tog til Innherad på ti minutters varsel, det blei mye artigere enn å vaske klær og øve bratsj i Fyrstikkeska, som var den opprinnelige planen. Mellom smørspising med skei, forsiktig tilvenning til synthmusikk og en marginal sammenlagtseier i carcassonne var det et mål å rekke opp på et lite fjell en formiddag før sola gikk ned - det gikk med cirka ti minutters margin og var langt mindre stress enn det var å skulle nå den der hurtigbåten sist gang!

Pottetrening, dieselmotorer og antarktiske fritidssysler

Turalibiet denne helga besto i gammebesøk på Ringvassøya, der Hunden Elvin fikk være med under tvil selv om alle kjærestene ifølge standard jentetur-protokoll var nødt til å bli igjen heime. Det var mørkt fra klokka to og vi fyra i ovn og spiste snop og diskuterte innholdet i lemenmager til det endelig var blitt kveld nok til å lage middag, og så spiste vi mer snop og så sov vi i tolv timer før vi fikk tvinga Sanja til å stå opp og fyre primus så vi kunne drikke kaffe, og så tok vi gruppebilde med selvutløser og så gikk vi de to kilometrene ned til veien igjen. Det var en utmerket tur og vi fikk bruk for en hel pulk med ved, så det var jo okei å ha med en gammel trekkhund.

Fra Tromsø kan det ellers rapporteres at alle damer er gravide, og de som ikke er gravide har i det minste nettopp kjøpt seg hus, og de som ikke har det har iallfall skaffa seg en gammel båt å doktorere på. Og noen skal til Dronning Mauds Land for å ligge i en container i månedsvis, og noen har vært der allerede og kan dele erfaringer om oppvaskrutiner og utedusjing på 72 grader sør.

Det er altså mye å ønske folk lykke til med framover! Og da har jeg ikke en gang nevnt alle de doktorgradene som nærmer seg slutten. Jeg forventer imidlertid at de skal klare seg utmerket bra, hele gjengen, både vitenskapelig og reproduktivt og ikke minst med den dieselmotoren.

Med fare for å gjenta meg sjøl

Det er november og det er mørkt og mildt, på jobb driver de og setter opp skillevegger i kontor som ikke er mine for én gangs skyld, pinnedyrene ser ut til å ha dødd igjen og i helga skal jeg til Tromsø, der meldes det regn. På kveldene drikker jeg whisky og spiller brettspill, og de få detaljene som gjør at jeg kan skille denne novemberen fra forrige er for det første at i år har jeg nye piggdekk til å bråke rundt på blaut-asfalten med, og for det andre at hjerteknuserbusinessen oppleves ganske annerledes når en sjøl har blitt klienten. Veldig mye bedre, vil jeg si!
 

Ja, og så er det jo kommet til noen nye folk siden i fjor. En blid seigmann på Byåsen, opptil flere slektninger som begynner å nærme seg ettårsdagen snart, og siste innkommende melding er at det finnes ei helt anna Sigrid en helt anna plass som nettopp har debutert som trebarnsmor! Det gratuleres og tas av hatt, snart håper jeg at jeg kan komme meg til Narvik en tur så jeg får gjennomført ei kontrolltelling.

"Ser du ikke at jeg er altfor pen til å være et troll?"

Huldrehalen er demontert etter å ha gjort jobben sin på en eventyrlig høstfest der folk frivillig tok av seg sko og sokker for å få danse barbeint med meg på skifergolvet, der andres antrekk inkluderte for eksempel svømmeføtter eller tang eller kjepphester eller full kroppsmaling, der jeg gjorde et tappert forsøk på å hjelpe personalforeninga av med noe av retrospritlageret fra i fjor, der "det er greit å ta på folk du ikke kjenner kjempegodt så lenge du har hånda di inni en død rev"-hypotesen blei testa ut med vekslende hell og der jeg mottok noe jeg tror var et ektefølt kompliment om at jeg hver eneste dag på jobb ser ut som om jeg nettopp har stått opp.

Så det var en vellykket kveld, med andre ord.