søndag 3. februar 2013

Og så ble verden hvit


En heil januarmåned tok det, pluss ei timeslang seinkveldsflyging fra Bodø til Svolvær med innlagte Skrova-runder og trusler om Leknes hvis ikke flyplassen blei brøyta bra nok, og pluss ei formiddagsøkt med bildeframvisning av spennende dyr fra det nordlandske hav til folkehøgskoleelever som egentlig helst skulle vært ute i finværet (men skolen har distraksjonshemmende blendingsgardiner til bruk i sånne situasjoner), og pluss en ganske fin fergetur i rollen som den rare enslig-passasjeren som bare skal være på dekk med kamera hele tida enda det bare er den vanlige Hadselfjorden, men NÅ er skiåret 2013 omsider erklært åpna. I mor mi sin interne konkurranse med far min om hvem som kan mette flest folk med sin selvstendige næringsdrift er det ikke stort rom for skigåing på lørdagsformiddagen, men det betyr jo at nyskiene hennes blir stående ledige og det er bare å grynne i gang.

Til knes, i skog og motbakke og blaut anorakk. Det var deilig. Jeg tok bilde av utsikten før jeg blei sulten og gikk ned igjen for å kakke på bakerivinduet med skistaven og spørre etter surdeigsciabatta.
 
(Det ville blitt kjedelig med bare utsikten.)


Og det hadde de!

(Foto: Marit Sandberg)


tirsdag 29. januar 2013

Noe hyggelig jeg har gjort i det siste

Fjerde Trondheims-januar - fjerde nyttårsturné med symfoniorkester til Brekstad og Inderøya. Denne gangen med publikum! Og med P2-kjendiser! Og med bråkete hørselsvern så det ene kontrapunkt-laget ikke skulle høre hva det andre laget svarte!


Nødvendige forholdsregler før konserter med konkurranseelement kan inkludere 1) å avstå fra å lage Spotify-spilleliste med repertoaret, 2) å passe på å gjemme unna notene i tilfelle man i øvingsperioden får besøk av noen som kan mistenkes for fraternisering med heimelaget sitt, 3) feilinformasjon til media så folk ikke skal skjønne at oppgavene blir de samme på lørdags- og søndagskonserten, 4) kamuflering av verktitler på scenen:

(I cellogruppa gikk de for blå elektrikerteip, men dette er bratsjvarianten)

Det var artig! Og folk var så flinke, men heldigvis ikke så flinke at alle klarte å kjenne igjen alt som blei spilt, for da hadde det ikke vært like artig. Kanskje vi kan gjøre det igjen en gang hvis ildsjelene orker, men FØRST skal vi spille Dvorak (for det er det lov til å si på internett!) og da er jeg redd vi kan bli nødt til å basere oss på vår vante publikumsrekrutteringsstrategi mase-på-venner-og-kolleger igjen. 

søndag 20. januar 2013

Animert postkassesnadder

(Men først et ordinært bilde og en oppklarende tekst.)


Jeg fikk årets første julegave her om dagen! Den kom fra et anna land, med informativ tolldeklarering (stick insect tool, 0,1 kg). Nå har jeg visst ikke noen stick insects som er i live for øyeblikket, dessverre, men jeg skal sikkert komme på flere alternative bruksområder for en klipert som er nesten en meter lang og forsynt med ei livsfarlig kvass klo.

maker gif

Ellers alt vel, og jeg har nettopp oppdaga at det i disse dager faktisk er tre år siden januar 2010, og det var en viktig måned i bloggsammenheng, for før det fantes det ingen plass på internett der tilfeldige pinnedyr- og oljebuksegooglere kunne ende opp med å bli presentert for turbildene til noen de ikke kjenner. Eller det gjorde det nok, når jeg tenker meg om, men de blei iallfall ikke presentert for mine, og det blir de nå. Jeg har vurdert å øke frekvensen av oljebuksebilder for å tekkes mitt publikum, vi får se hvordan det blir utover i 2013.

Men kanskje et turbilde først, kanskje et litt mystisk et med bålbrenning i granskogen på en lørdagsettermiddag? Det blir nok det.


mandag 14. januar 2013

Helge og Fridtjof feirer nyttår


Det var Alenka, Jadranka og Liz og jeg
som sku på hytta til mora til Tines kjei
nei vent nå litt. (Tine sin kjæreste heter Rikard, nemlig.)

Men mora til Rikard er grei, og hun har hytte i Romsdals-strøket, og Tine fikk lov til å invitere på nyttår for geologer og assosierte. Med nyåret rett rundt hjørnet var vertskapet imidlertid fortsatt utslått av skrekk-influensa, og vi som hadde kommet kjørende fra Trondheim med bilen full av mat og anorakker måtte pent ut og leite opp skiføre alene. Vi fant det på traktorveien, men bare der, og årets siste skitur kulminerte dermed med spasering bort til en stor stein og kvikklunsjspising på den. Så gikk vi ned igjen og satte oss til for å underholdes inne resten av helga, i regn og syv plussgrader.

Vi spaserer bort fra en stor stein

Liz bada i havet og skal ha full anerkjennelse for det, forøvrig var vi kanskje én tur på verandaen (men med stjerneskudd!). Det var selvfølgelig fint likevel, med mat fra fjern og fra nær og ikke minst fra Inderøya og med nyttårsyatzy med ekte premie og med IQ-tester på rundgang og med soving til langt på dag. Vi diskuterte amerikansk økonomi og norsk psykisk helsevern og jeg strikka et par tøfler som jeg hadde fått til jul, de blei ferdige rett før jeg vant den ekte yatzypremien. 


Så blei det 2013, det er rart med det, og vi innleda året med en skrekkelig dårlig Brad Pitt-film med elefanter i, den bør helst ikke bli representativ for kulturtilbudet fram til neste nyttårsaften. Deretter var det heimtur i marginalt mindre full bil og en udramatisk start på ny kontorsesong, men nå er jo alt det her allerede lenge siden og det må nye innlegg til for å få fortalt om nye eventyr om for eksempel neseblod på stor konferanse eller bålbrenning i søkkblaut granskog. En anna gang! For nå har jeg besøk av Jonathan, nemlig, og dessuten er det natt.

torsdag 10. januar 2013

God morgen, geolog

- God morgen! Jeg har sovet som en stein.
- Hvilken stein?

Med dette gullkornet fra vinterkonferanse-hotellrommet i Oslo erklæres bloggåret 2013 for åpnet. Den som venter på noe godt skal forhåpentligvis få se bilder fra nyttårshytting og sesongens første skitur før de går tapt i historiens dyp! (Sånn som det blei med alle overnattingene utenfor hjemmet i siste kvartal i 2012, dem var det nemlig en statistisk sentralbyråkrat som ringte meg om her om dagen og da kunne jeg jo angre at jeg ikke hadde holdt internett ajour, for jeg kom bare på kanskje en tredjedel av dem og da blei jo statistikken FEIL.)

fredag 28. desember 2012

På reisen ferdig


Hvis jeg ikke syns jeg har fått sittet nok i sofaen denne jula, så er det bare en time igjen til å gjøre noe med det før jeg skal ut og gi NSB en ny sjanse. Jeg har matpakke og ullmamelukk og skal være forberedt på diverse.

Pappanissen krysser fingrene!
 

mandag 24. desember 2012

Den strakast vei'n

(Det ser forresten ikke så langt og tungvindt ut som det føltes)

Nei, jeg skal ikke klage, absolutt ikke. Til NSB, eneste, for å få dem til å punge ut for hotellnatt i Bodø og den siste ledige flybilletten til Skagen før jul (nesten) etter at den ekstrabussen de ordna fra Steinkjer ikke rakk noe tog i Mosjøen likevel og slettes ikke den siste bussen fra Fauske sånn at heim-til-jul-operasjonen blei uvanlig komplisert i år. Men jeg blei berga av kredittkort, mobiltelefon og støttespillere med nett-tilgang, og jeg har allerede vært heime i dagesvis - en anna av de som var i bussen skulle til Hammerfest og der var han vel neppe før i morrest.

(Og ti timer i buss gjennom Nordland fylke i mørtna, det er jo ei gylden anledning til å sette seg grundig inn i de rådende julepynttrender i og utenfor de tusen hjem. Adventsstjerner i partall, for eksempel, identiske og symmetrisk opphengt i hver sin ende av stuevinduet? Det er også omvendte pentagrammer det skal være i år, for det har den som designa ledningsfestene på stjernene bestemt. Og små belyste tablåer i hagen med en skjeggete, storvomma julenissefar og et par skjeggete, storvomma julenissebarn, eller tilsvarende med rein.)

Forresten er det selve jula om et øyeblikk og jeg har kanskje ikke bidratt så mye til den at det gjør noe i år, men katta har iallfall fått kos og nå tror jeg kanskje tranebærene begynner å gjøre jobben. Og kanskje jeg til og med pakker fram kameraet igjen en dag? Det er skrekkelig fint og jeg har ikke vært utfor døra ennå, men det kommer.