Seks hundre meter trondhjemitt

Når hele poenget med bloggen er å bevise overfor slekt og venner og internett at man ikke bare sitter på ræv og drikker øl, så må man ikke underslå verken at man var på et ordentlig fjell i helga eller at det var fine greier. Man har også gjennomført sesongens muligens siste bad, med hodelykt, og funnet en flåttjævel etter at man kom heim (det verste med å finne flått er den andre flåtten som du kanskje ikke finner, og nå klør det overalt).

Ellers stemmer det jo deprimerende bra at det er blitt mye rævsitting i det siste (men mer uten enn med øl), spesielt i kontorverdenen. Det merkes på trondhjemittmuskulaturen, både opp og ned, og behandlingen som anbefales i slike tilfeller er at pasienten legger mellom 600 og 900 kilometer i luftlinje mellom seg og kontorstolen i halvanna ukes tid, for å variere sittestillingen maksimalt mellom flyseter og hurtigbåter og spisestuemøblement og kjøkkenbord og fasilitetene til Alta båtforening. Så heldig at det var nettopp det jeg hadde planlagt! Flyet går på fredagen.

Fjorten komma seks dager

Det er så lenge du kan leve hvis du eier bare førti plommer, og ikke tusen. Jeg syns det høres ut som et litt optimistisk anslag, men hva vet jeg. Førti plommer er akkurat det antallet som får plass til tørk i ovnen min på én gang, og det blir snacks og snadder og spises fort opp.

I helga forøvrig har det spiltes i orkester, tre hele dager til ende - fine konserter med fine solister. Jeg har blitt utsatt for et kompliment som kanskje slettes ikke var det ("bratsjen din ser jo helt ubrukt ut"), kursa en mallorcaner i kj-/sj-lyden ("Kyss! Kyss! Kyss!") til de måtte rive meg løs, drukket både bra og vanlig øl og ikke tenkt på kontorjobbing en eneste gang, men det blir jeg vel nødt til å begynne med igjen nå, vil jeg tro. (Jeg blei oppringt, forresten, på torsdagen tror jeg det var, av den som har ansvaret for ansettelse i den jobben jeg egentlig ikke vil ha, men søkte på likevel. Det virker som om jeg ligger godt an, æsj eller eventuelt hurra.)

Inn- og utland i september

Her: Ørlandet. Båtlag-styremøte med overnatting i krepplaken, stikkelsbærsyltetøy til frokost, mokkabønner og almanakk og surmelk og vedfyring. Snart skal vi til Alta og se om pallen med tjære og skraper og presenninger og rorgrindsreservedelsemner er kommet fram, og så skal det bæres og skrubbes og årsmøtes og hygges hele helga!

Her: Finlandet. Vegansk bryllupsfest med Sanna og Markus sine hundreogtretten aller nærmeste venner og familiemedlemmer, med Svalbard-fraksjon fra Tyskland og Finland og Norge og Frankrike (og Russland avec) og voldsom gjensynsglede og lykkelig brudepar og finske leikarringøvelser og fri bar. FØR festen blei det anleding til å klemme fire andre gamle kjenninger og rope inn i ørene deres på konsert med et berømt band jeg ikke skjønte noe av tekstene til, ETTER festen var det unnasluntring av opprydningsarbeid, fråtsing i frukthage, resteparty og tomannsbadstu og en sjans til å anskaffe seg masse nye bøker man ikke har plass til, pluss brød og knirkeost.

Og hva angår detaljplanleggingsbekymringene fra sist, så ordner det seg for snille latsabber som er heldigere enn de har fortjent: Én sms, en epost og en tilfeldig gmail-chat tok det, så var det ordnings både på gave og på transport og på ikke mindre enn tre forskjellige senger å sove i.

Men blei det tatt bilder av brudeparet, tro? Det blei det aldeles ikke, her er noen gjester til trøst.

(Dette er forsåvidt bruden)

Pøbelstreker IX

Hva skal jeg si ellers, jeg kan si at jeg sendte kilovis med søknadspapirer i posten i går for å se om jeg kan få en jobb jeg egentlig ikke vil ha, og at sjøl om flybillettene jeg skal forbruke i helga er i boks (gjett hvilket land jeg skal til) så har jeg visst ikke helt ordna overnatting eller bryllupsgave, og at bror min er blitt Dagens Næringsliv-kjendis, det har aldri jeg vært, og at sjefen min kanskje ikke er så glad for at jeg sendte den søknaden, og at jeg snart skal få Nicolas på besøk, og at alle helgene herfra til evigheten driver og blir belagt med organiserte aktiviteter, så det var bra at trappa blei støvsugd da den blei det. Og at jeg er kveldstrøtt og ubrukelig og må begynne å ta tran igjen?

Aktiv utsettelse

Underlig med det, når man har én stor ting som man må bruke helga til, la oss si det for eksempel er å øve bratsj, så blir det gjerne veldig nøye støvsugd i trappa og speilene blir kjempereine og man får lest ut bibliotekbøker og oppdatert blogg, og før man vet ordet av det har man kokt ripsgelé enda man har igjen fra i fjor.

Den blei bra, da, ripsgelé er et takknemlig husmorprosjekt. Men nå skal det øves bratsj! Bare at jeg har noen kopper som må vaskes, og så skulle jeg ha kjøpt en flybillett.

Jeg har dessuten verdens minste kjøkkenbenk

Skjellsandprosa

Prøvenummer skrives på gul lapp. Prøvenummer skrives på plastpose. Båten kommer fram til prøvepunktet. Grabben slippes ned og kommer opp med skjellsand eller ymse. Innholdet fotograferes med linjal og gul lapp og legges i nummerert plastpose. Prøvenummer skrives i excel-ark. Prøven beskrives. Geologen er sjøsjuk.

Båten kommer til Trondheim med rommet fullt av skjellsand og ymse. Prøvene losses og plasseres på lager. Geologen har sommerferie.

Geologen kommer tilbake på jobb. Prøvene bæres opp til laben. Beskrivelsene gjennomgås og dobbeltsjekkes av ansvarlig geolog som ikke er sjøsjuk. Prøvenummer skrives på aluminiumsbeger. Prøvene fylles over i beger der de ligner skrekkelig på fiskegrateng. Prøvene plasseres på tørkerom og hentes ut når de er helt tørre. Prøvenummer skrives på nye plastposer. Tørkede prøver legges i nummererte plastposer. Posene pakkes og kjøres bort for å stå på lager til evig tid. Excel-ark oppdateres. Oppdragsgiver får informasjonen sin. Resultater deles i store EU-prosjekter og blir tilgjengelige for enhver. Geologen har gjort jobben sin.

Geologens kontor får vinduer montert og isolert. Det blir innetemperatur foran datamaskinen igjen og geologen må tilbake til sine kjedelige skrive-greier, men fikk gjort litt målbar nytte for seg ei stund iallfall, og er fornøyd med det.

Öppna upp ditt fönster

Jeg måtte avspasere, for kontorvinduet mitt var plutselig fullt av folk som gikk ut og inn. Men det passa bra, for da kunne jeg isteden ta tog til et anna fylke og plukke molter og svømme på kryss og tvers i varmt ferskvann! I går var enda en sånn dag der landsdelen diska opp med det fineste den har å by på for å om mulig ta knekken på flyttedrømmen min, og sjøl om dette er en strategi som ikke kommer til å føre fram så skal da aldeles ikke jeg være den som av prinsipp takker nei til det fineste landsdelen har å by på. I dag har jeg sovet lenge og spist meg mett på molte, på mandagen er forhåpentligvis kontoret mitt vindtett igjen, i mellomtida er det helg.