Pølsefest i Britannia Hall

Jeg er utskremt på konferanse igjen. Denne gangen handler det om ekkolodd, og deltakerne er meg og hundre fremmede menn i penskjorter. De snakker stammespråket sitt (SNR, SIS, dual Rx, short Tx pulses, mammal protection power ramping rate) og kjenner hverandre fra sist. I kveld skal de ha icebreaker, men jeg gjetter at det fort kan bli bra mye artigere å ta buss til Byåsen der Renate har bursdag igjen, så dermed kommer jeg til å prioritere det framfor å være veggpryd på Dokkhuset.

(Forresten er det jo interessant, mye av det de her skjortemennene har å fortelle om ekkolodd. Spesielt i morra og i overmorra tror jeg at det kommer til å handle om mer geolog-tilpassede ting, og det er jo det jeg er der for å få med meg. Dessuten er det ei avveksling å få være i Midtbyen på en hverdagsformiddag, OG så har jeg fått en caps og ei t-skjorte:

- og faktisk noen andre gratisgreier også, og når sant skal sies så er det faktisk én konferansedeltaker jeg har sett før, for vi var på omvisning på jobben hans i Bergen forrige fredag.)

Men nå er det finklærne på og tulipanene i sekken og full fart til buss nummer nitten! Det var egentlig et par andre ting jeg tenkte å få dokumentert her også, mens jeg var i gang, for eksempel at det var båtbæring på Stadsbygd i helga, men det får vi heller ha til gode.

Jeg må bare få sagt at:

...Bergen altså!

Det er så fint! Og det sipregner, akkurat som det skal, og det lukter helt rett oppe på Klosteret, ei lukt som jeg ikke husket fantes. Kattene er som før, og brusteinen med hestevei i midten, og i Knøsesmauet nummer seksten bor det antakelig studenter fortsatt, bare at nå er de ikke meg lenger. Det er det jo lenge siden de var, men likevel er det på grensa til vemodig at jeg bare må gå forbi ganske fort.

Ellers går jeg rundt med kameraet og gliser, så helt vemodig er det altså ikke. Og worksjåppen er hundre prosent interessant og relevant med en masse bra folk, inkludert gamle kjenninger fra Svalbard, og straks skal vi spise middag, men først var det altså viktig å få sagt at...Bergen altså! Jeg hadde ikke trodd det skulle føles sånn her.

Klister er min nye bestevenn

Hyttetur i helga som sjuendehjulpåvogna med parvise slovenere og tyskere og tsjekkere! Vi har smelta masse snø på komfyren (det er uvant med sånne fancy-hytter som har tv og kaffetrakter, og enda litt mer uvant blir det når vannet er stengt av for vinteren, da ender man opp med en standard som er nøyaktig den motsatte av leiligheten min), grilla pølser i peisen og gått på bakglatte ski i motvind og oppoverbakke på oppråtna vårsnø i massevis av plussgrader, med gnagsår. Nedover var det straks bedre, og dagen etter var vi på en anna skitur - da var det mer som på bildet over her. Hurra, d-vitaminer!

Det var ei fin avveksling etter to byhelger på rad. Jeg har gjort nytte for meg som norsk-fasit (det vil si at jeg har snakket et riktig pent bokmål i flere dager nå), har funnet ut at mine neste ski skal ha kortfellefeste i tillegg til telemarkbindinger og har så smått begynt å ønske meg en ekstra blits til kameraten. Og så har jeg ligget ute to netter i jervenduk (man må nemlig benytte anledninga når den er der, alternativet ville vært å bare legge seg ut i hagen på Møllenberg), og det er riktignok ingen bragd når det er praktisk talt tropenatt i Tydalen, men det var fint fordet! Duken fungerer særdeles tilfredsstillende og sånn ser det ut når man ligger i den og hører på høljeregnet som ikke kommer seg inn:

Nei, nok bilder av meg. Nå skal jeg straks reise til Bergen, til en forandring, og se om jeg finner noe å fotografere der! Dessuten skal jeg workshoppe med en gjeng folk som bedriver havbunnsmodellering, og jeg tror det kommer til å bli meget bra.

---

Har du sett, der blir det for seint til å stoppe lester og se på vampyrer på nett-tv, sånn som jeg hadde tenkt. Jaja, ny sjanse i morra.

Trallala vår

Når det går elleve dager mellom hver gang man oppdaterer blogg blir mødre utålmodige og begynner å ringe for å få høre nytt. Da får man høre nytt sjøl, heimefra, blant anna at ens gamle musikklinje visstnok har invitert alle sine tidligere elever på kjempestort jubileum neste helg. Det var synd man ikke visste om det før, men det er nok for seint å skaffe seg facebook-konto nå.

Elleve dager, ja. Emner blir fort litt gamle å skulle fortelle internett om, så jeg tenkte kanskje dere ville se noen bilder jeg har kommet over i helga isteden?

For ei ukes tid siden satt jeg med en allerede demontert sykkel og vurderte om det ikke var like greit med sommerdekk nå, det var avbæra praktisk talt hele veien til jobb og så var det jo dessuten langt uti mars, hvis det skulle bli et par glatte dager til kunne jeg vel spasere eller ta buss. Det endte med at jeg la på de gaffateip-armerte vinterdekkene igjen likevel, og nå syns jeg egentlig at det var det lureste av alt, for nå i går måtte jeg skufle vekk førti centimeter snø for å i det hele tatt komme meg ut av døra på sivilisert vis.

(I dag kom det mer snø, selvfølgelig før huseiern kom heim fra skiferien sin sånn at hun ikke fikk sett hvor flittig jeg har vært.)

Etterpå var jeg så godt igang, så jeg beholdt gamasjene på og grynna en tur i parken, der var det fullt av henrykte hunder. Dessuten perioder med sol, og overlappende perioder med vind.

  (Det her bildet er fint, det syns jeg dere skulle klikke på og se ordentlig.)

Så var det visst ikke så mye mer fotografering den dagen. Da det blei kveld var det konsert der man kjenner kjæresten til en som spiller trommer i det ene bandet som varma opp, så det var vel mest dem vi var der for å se, og de leverte som bare det, mens selve hovedattraksjonen viste seg å være i sjangeren repeterende gitarbråk. Dem om det!

I dag er det søndag og jeg klarte å kapre meg en invitasjon til pannekakefrokost hos Jannik. (De skal flytte igjen til høsten, til et anna land. Det er trasig, men nå blir det i det minste ikke like urettferdig for Nicolas at de ikke bor i Tromsø! Nicolas, du vinner.)

Her er frokostklubben i 50 mm (Ine er på feltarbeid og fanger spurv i folk sine fjøs på Nesna, Renate pleier syke på legevakten):

Utover det: Bratsj (generalprøve i morra), epost, aktiv ignorering av oppvask. Blogg, ferdiglesing av diffust ubehagelig klassiker med handling fra Kongo, sprading rundt i ny genser som jeg først har strikka helt sjøl og så har tova til praktisk talt vanntett. Oppdrikking av gammel pappvin så jeg ikke skal bli nødt til å servere den til noen i et anfall av desperasjon (de kan få ny pappvin isteden, en som smaker godt). Bilder. Mer internett (dere har snø i Tromsø og, ser jeg). Mild undring over at leggetida er passert med en hel time uten at det merkes noe særlig. Plutselig erkjennelse av at det er sommertida, det, gitt, og om jeg ikke legger meg NUH kan det bli spennende i morratidlig.

Kvernmovollen

Ja, det var altså hyttetur! Med whisky og masse damer, og med en krønsja gitar som fikk seg en MacGyver-overhaling med belter og jekkestropper og dermed ble midlertidig spillbar, og med lekk hundreogelleve-primus som vi fort blei enige om å se bort ifra og heller steike vaffelkaker på ovnen, og med husky on the rocks, og med kopper og kar som var i en sånn forfatning at de første oppvaskansvarlige vaska FEIL tallerkener og fikk seg en skuffelse når de fant stabelen med dem vi faktisk hadde brukt, og med kake og med calvados og med frokosteggerøre med utilsiktet tilsetning av utvanna Strohrum. Og så så det sånn her ut:

Og så gikk vi litt hit og dit på skitur, og på toppen var det vind og is og avbæra, men fint fordet, spesielt når man for en eneste gangs skyld er den mest erfarne fjellski-gåeren og dermed får en masse ufortjent autoritet. Og i hytta var det terningspill og tyske sangbøker og fotografering med anonymiserende lukkertid:

 

Og gjett hvem som spilte fløyte! Det gikk i Greensleeves og Katjusja, for det meste, for kompetansen min strekker seg jo ikke lenger enn til det som går i e-moll i sangboka hvis det skal passe med gitaren (og D-dur og G-dur, okei).

Det var fine greier, rikelig med fliring og støle plogemuskler fra nedturen som var brattere enn noen av oss kunne huske at det hadde vært å gå opp. (Dessuten vasa vi oss bort inni skogen, så det var en del armmuskulatur involvert i nedkjøringa også, mer spesifikt de musklene man holder seg fast i busker med. Men det er bra mye mindre rasende blodtåke involvert i å gå på ski ned gjennom en bratt bjørkeskog enn i å skulle bære de samme skiene opp gjennom den, og det siste var det ikke noe av i det hele tatt denne gangen, så jeg skal slettes ikke klage på veivalget.)



Til sist et utdrag fra turens selskapsleks-høydepunkt: Kunsten å få utlendinger til å gjette navnet til Norges mest profilerte bålbrenner.

Norsk1: He has a very common Norwegian name...
Slov1: Lars!
Norsk1: That's right! And then his last name is a bit like something you would call a cat...
Slov1: ...Pussy?!

(Det her flirer vi av ennå, bare så det er sagt. Og vi kommer ikke til å gi oss med det første, for Norsk1 og den aktuelle Lars har faktisk en felles kjenning og de skal visstnok drikke øl sammen om ikke så lenge...)

Plutselig palt-kveld med landbrukstaktikk

Her hadde man bare tenkt å være heime aleine i sin bitte lille leilighet hele kvelden, kanskje spise litt pølser til middag, gjerne sortere noen bilder fra helga, muligens øve litt, men så med ett står Renate der i døra og er forbipasserende og inviterer på spill og middagsrester på Byåsen! Dermed ble det smørstekt raspeball med sukker og mangochutney, og direkteimportert søttiprosentssjokolade fra Sveits, og en helhjertet Agricola-innsats som ble kronet med seier og med masse sau. Et fullgodt alternativ til standardfyrstikkeskekvelden, altså, og vel så det, og skyss heim med en skiløperingeniør fikk jeg også.

(Det jeg egentlig hadde planlagt å melde fra om i dag var forresten de siste dagenes dominans av ovnsfyring, allsang, selskapsleker, Feuerzangenbohle og lettere skigåing med utlendinger, men det må faktisk vente til i morra, for nå er det jo natt. Holder det med et bilde så lenge?

Jeg tenker vi sier det gjør det. Sieben acht, gute Nacth!)

"mat som passer til feit tirsdag"

Jeg slår et slag for kvitsaus og flesk! Det er iallfall cirka det jeg har hatt til middag. Passer til alle feite tirsdager, også de med orddelingsfeil.

I fjor på denne tida ser jeg at jeg var på semle-kjøret. Nå er imidlertid semlesvensken reist til Utlandet for å ta røntgenbilder av snø, og da ble semletilbudet betydelig dårligere, men iallfall var det kremboller til spisings hos huseier på søndagen! I den forbindelse fikk jeg ikke bare truffet en masse ekte Møllenberg-naboer og huseierens ferskeste barnebarn, jeg ble også direkte eksponert for ski-VM på TV for første gang (det teller ikke at man går forbi kontorene til folk som ser på nett-tv). Det var slutten av femmila, og det var jo dritspennende! Folk datt og greier, etter sånn førtini kilometer, og alle bytta plass i køen hele tida, men så plutselig kom en norske og gikk fremst i tredve sekunder og så vant han.

Og i går på jobb malte jeg flagg i fjeset, men det var mest for personalforeningas PR-stunts skyld.