tirsdag 23. oktober 2012

Noe å skrive hjem om

Hadde det ikke vært for at siste hurtigbåt fra Vanvikan går allerede klokka halv seks på lørdagen, så hadde man hatt tid til å ta et turbilde fra Fosen-alpene mens man først var der borte, og da hadde man hatt noe å slå i bordet med i dag. Men dengang ei! Det var fint der fordet, og den Leksvik-baserte geologkollegaen som allerede hadde besøk av kjæreste og søster og svigerbror og tantebarn slapp å måtte re opp sofaplass til akterutseilte fotturister.

Resten av helga var det druer og reinsdyrsteik og avislesing, og en siste Rakhmaninov-konsert der publikum kom helt fra blant anna Svalbard og utøverne helt fra blant anna Nord-Østerdalen (men der folk som ikke engang var der i ettertid kommer og kommenterer at åpningsstykket var så surt, hva i all verden? og de skulle bare visst!) - dessuten bød det seg opptil flere anledninger til å ta bilde til Ann Cathrin, men det blei faktisk nedprioritert, så hun får smøre seg med tålmodighet til neste gang.

Og kjøleskapet mitt er blitt omorganisert? Og jeg har spist västerbottensost til alle måltider og diskutert symbolikken i spansk-nederlandsk malekunst fra tildlig 1500-tall.

Okei, da har vi dekt det viktigste.

mandag 15. oktober 2012

Oppdatering fra andre enden av fritids-spekteret


Orkesteret dro til fjells med sytti mann for å teste cateringkapasiteten på Tynset og på Røros, ligge i køyesenger og spille Rakhmaninov for utsolgt hus. Stor stas og stive bratsjmuskler! Til bussjåfør hadde vi en mann med godt gehør, og han sa at det blei en fin konsert, men at det er lettere å se når folk spiller feil enn å høre det. Gode miner til slett spill, det er visst det som er tingen. Vi prøver oss igjen i frimurerlosjen neste søndag - kom kom!

torsdag 11. oktober 2012

Alltid kaldt i Alta

Så da var det Trondheim igjen, og jeg registrerer at jeg er kommet til et stadium der alle på jobb går ut ifra at jeg har reist til Finland hvis de ikke ser meg på ei ukes tid, men den her gangen har jeg jo vært i Alta og lukeparkert en fembøring.

Med 20 centimeters klaring.

Og sånt får man jo aldri bilder av når man er frisk og rask og ikke kan unnskylde seg bort fra å bære sin del av lasset (dessuten er jo bæringa det artigste av alt), men det var altså opp i ei betongfjære og så 250 meter etter veien. Etterpå kom båtforeningskallene og tipsa oss om firhjulstrekker og mobilkran, men jeg tror de må ha vært litt imponerte i det stille, iallfall noen få av dem.

Jeg tegner ruta isteden

Det var ei bra helg, jeg blei valgt til kasserer og opplevde et skikkelig elendig sjekketriks og sølte tjære på en ny genser og fikk mye hån for liggeunderlaget mitt. Vi blei servert elg-bidos og så på sommerbilder og Marius sagde sund roret med motorsag, men han skal reparere det igjen, og årsmøtets rådgivende avstemning om neste års seilplaner kan muligens ha vært litt farga av at alle de stemmeberettigede var av den sorten som mer enn gjerne møter opp på dugnad i Finnmark. Nå er båten emballert og alle de fine folkene har reist hver til sitt (Tana, Tromsø, Nesodden, Øystese...) - her er de siste bildene ukommentert siden det er langt på natt og noen av oss visstnok har et kontor det forventes at vi skal sitte på i morra.





(Forresten så var det ikke sant at det var så kaldt hele tida, men til gjengjeld fikk vi nok mesteparten av årsnedbøren natt til søndag og måtte ut midt i festen og hasterigge presenning.)

torsdag 4. oktober 2012

Hittil:

Selskap!

Gullfunn!

Praktkatt!

Også: Sauleit, kjøttsup, leststrikk, abstract, surdeig, g-mail, kaker, finvær, sopptur, karbad.
Videre: Busstur, flyplass, Tromsø, Alta, oppsett, regnhyr, flatseng, samvær, heimtur, blogging!

tirsdag 25. september 2012

Seks hundre meter trondhjemitt


Når hele poenget med bloggen er å bevise overfor slekt og venner og internett at man ikke bare sitter på ræv og drikker øl, så må man ikke underslå verken at man var på et ordentlig fjell i helga eller at det var fine greier. Man har også gjennomført sesongens muligens siste bad, med hodelykt, og funnet en flåttjævel etter at man kom heim (det verste med å finne flått er den andre flåtten som du kanskje ikke finner, og nå klør det overalt).

Ellers stemmer det jo deprimerende bra at det er blitt mye rævsitting i det siste (men mer uten enn med øl), spesielt i kontorverdenen. Det merkes på trondhjemittmuskulaturen, både opp og ned, og behandlingen som anbefales i slike tilfeller er at pasienten legger mellom 600 og 900 kilometer i luftlinje mellom seg og kontorstolen i halvanna ukes tid, for å variere sittestillingen maksimalt mellom flyseter og hurtigbåter og spisestuemøblement og kjøkkenbord og fasilitetene til Alta båtforening. Så heldig at det var nettopp det jeg hadde planlagt! Flyet går på fredagen.

søndag 16. september 2012

Fjorten komma seks dager


Det er så lenge du kan leve hvis du eier bare førti plommer, og ikke tusen. Jeg syns det høres ut som et litt optimistisk anslag, men hva vet jeg. Førti plommer er akkurat det antallet som får plass til tørk i ovnen min på én gang, og det blir snacks og snadder og spises fort opp.

I helga forøvrig har det spiltes i orkester, tre hele dager til ende - fine konserter med fine solister. Jeg har blitt utsatt for et kompliment som kanskje slettes ikke var det ("bratsjen din ser jo helt ubrukt ut"), kursa en mallorcaner i kj-/sj-lyden ("Kyss! Kyss! Kyss!") til de måtte rive meg løs, drukket både bra og vanlig øl og ikke tenkt på kontorjobbing en eneste gang, men det blir jeg vel nødt til å begynne med igjen nå, vil jeg tro. (Jeg blei oppringt, forresten, på torsdagen tror jeg det var, av den som har ansvaret for ansettelse i den jobben jeg egentlig ikke vil ha, men søkte på likevel. Det virker som om jeg ligger godt an, æsj eller eventuelt hurra.)

søndag 9. september 2012

Inn- og utland i september


Her: Ørlandet. Båtlag-styremøte med overnatting i krepplaken, stikkelsbærsyltetøy til frokost, mokkabønner og almanakk og surmelk og vedfyring. Snart skal vi til Alta og se om pallen med tjære og skraper og presenninger og rorgrindsreservedelsemner er kommet fram, og så skal det bæres og skrubbes og årsmøtes og hygges hele helga!



Her: Finlandet. Vegansk bryllupsfest med Sanna og Markus sine hundreogtretten aller nærmeste venner og familiemedlemmer, med Svalbard-fraksjon fra Tyskland og Finland og Norge og Frankrike (og Russland avec) og voldsom gjensynsglede og lykkelig brudepar og finske leikarringøvelser og fri bar. FØR festen blei det anleding til å klemme fire andre gamle kjenninger og rope inn i ørene deres på konsert med et berømt band jeg ikke skjønte noe av tekstene til, ETTER festen var det unnasluntring av opprydningsarbeid, fråtsing i frukthage, resteparty og tomannsbadstu og en sjans til å anskaffe seg masse nye bøker man ikke har plass til, pluss brød og knirkeost.

Og hva angår detaljplanleggingsbekymringene fra sist, så ordner det seg for snille latsabber som er heldigere enn de har fortjent: Én sms, en epost og en tilfeldig gmail-chat tok det, så var det ordnings både på gave og på transport og på ikke mindre enn tre forskjellige senger å sove i.

Men blei det tatt bilder av brudeparet, tro? Det blei det aldeles ikke, her er noen gjester til trøst.



(Dette er forsåvidt bruden)