Jeg fikk et ymt om gratiskonsert i Nidarosdomen i kveld, prøvde litt halvhjerta å få med meg noen, mislyktes med det og gikk dit alene. Muligens var det dårlig ordvalg i markedsføringa som gjorde at ingen ville være med: "Det er visst ei jente som spiller trekkspill."
Jeg har aldri sett noe lignende. Lyshåra parogtyveåring, helt alene i Nidarosdomen, ingen noter, sikkert minst to hundre knapper som ser helt like ut, og så spiller hun Bach-fuger og smiler hele tida. Det var helt utrolig.
(Det er ikke sant at hun var alene og uten noter hele tida, for det var en cellist med på noen stykker, og det var ikke bare Bach, langt ifra, men det var fugen som gjorde størst inntrykk. Jeg skjønner ikke at det går an å spille fuger på trekkspill, men jeg skjønner forsåvidt ikke at det går an å spille trekkspill i det hele tatt, eller for den saks skyld fuger på noe annet instrument.)
Så fint det er med uventa konsertopplevelser! Jeg er glad for at jeg huska på å gå.
torsdag 25. februar 2010
tirsdag 23. februar 2010
Folk i Midt-Norge er RRRASENDE
...det blei det iallfall rapportert om på radioen i går på den her tida, og det hadde med urettferdige strømpriser å gjøre. Ellers skulle radioen ha meg til å få dårlig samvittighet fordi jeg bruker strøm til oppvarming sjøl om jeg er ute av huset hele dagen (dermed blir jeg jo medskyldig i krisa, på linje med dem som hamstrer dopapir under transportarbeiderstreik), men ærlig talt så syns jeg at jeg må få lov til å kunne være inne uten både skjerf og votter, det får holde med bare skjerf.
Nok forbrukerjournalistikk. Det er altså kaldt i Trondheim igjen og is både ute og inne, i morrest var vannet frosset og da var jeg godt fornøyd med å ikke eie hus. I totida fikk jeg melding om at det var tilbake igjen, så jeg slapp å begynne å tenke etter om jeg kjenner noen som skylder meg en dusj, men da jeg var på heimtur kom det nok ei melding: Nå var det toalettene som var ute av drift. Javel, tenkte jeg, og begynte å spekulere på hvem av de jeg kjenner det er mest naturlig å besøke for å gå på do hos, men da jeg vel var heime viste det seg at dosituasjonen bare var kritisk inne hos huseieren, i Fyrstikkeska ser alt heldigvis ut til å være i orden. (Håper hun har fått orden på sine nå, forresten.)
Spennende greier, altså. Av andre dramatiske høydepunkter i dag kan nevnes sykling til og fra jobb, det er nemlig mannskitglatt og på heimturen blei jeg nesten overbevist om at de ellers eksemplariske vinterdekkene har en siste forbruksdag og at det tilfeldigvis var i går. I morrest datt jeg til og med, men det telles ikke siden det skjedde bare fem meter fra huset og jeg ikke hadde noe fart. Og det var min egen skyld også, for nå har jeg gått rundt i flere dager og lagt ut til folk om hvor rart det er at jeg ikke har sett ett eneste fall, verken av syklister eller forgjengere, sjøl om det er så himla glatt overalt.
...Åkei, det var visst alt for i dag! Jeg skulle egentlig ha imponert med et bilde av VEGETARmiddagen min som jeg laga helt på eget initiativ etter å ha vært på matbutikk og kjøpt ingrediensene (tenk!), men da kommer jo folk til å tro at jeg ikke tar bilder av anna enn mat og jeg vil jo helst ikke at det skal komme ut.
Nok forbrukerjournalistikk. Det er altså kaldt i Trondheim igjen og is både ute og inne, i morrest var vannet frosset og da var jeg godt fornøyd med å ikke eie hus. I totida fikk jeg melding om at det var tilbake igjen, så jeg slapp å begynne å tenke etter om jeg kjenner noen som skylder meg en dusj, men da jeg var på heimtur kom det nok ei melding: Nå var det toalettene som var ute av drift. Javel, tenkte jeg, og begynte å spekulere på hvem av de jeg kjenner det er mest naturlig å besøke for å gå på do hos, men da jeg vel var heime viste det seg at dosituasjonen bare var kritisk inne hos huseieren, i Fyrstikkeska ser alt heldigvis ut til å være i orden. (Håper hun har fått orden på sine nå, forresten.)
Spennende greier, altså. Av andre dramatiske høydepunkter i dag kan nevnes sykling til og fra jobb, det er nemlig mannskitglatt og på heimturen blei jeg nesten overbevist om at de ellers eksemplariske vinterdekkene har en siste forbruksdag og at det tilfeldigvis var i går. I morrest datt jeg til og med, men det telles ikke siden det skjedde bare fem meter fra huset og jeg ikke hadde noe fart. Og det var min egen skyld også, for nå har jeg gått rundt i flere dager og lagt ut til folk om hvor rart det er at jeg ikke har sett ett eneste fall, verken av syklister eller forgjengere, sjøl om det er så himla glatt overalt.
...Åkei, det var visst alt for i dag! Jeg skulle egentlig ha imponert med et bilde av VEGETARmiddagen min som jeg laga helt på eget initiativ etter å ha vært på matbutikk og kjøpt ingrediensene (tenk!), men da kommer jo folk til å tro at jeg ikke tar bilder av anna enn mat og jeg vil jo helst ikke at det skal komme ut.
fredag 19. februar 2010
Kake på døra
Det var en relativt produktiv dag på jobb og da jeg sykla heim var det fortsatt lyst (det var andre dag på rad!) og de gamle piggdekkene gjorde jobben sin eksemplarisk. Heime i Fyrstikkeska var jeg visst fri for middagsmat, så jeg spiste ei brødskive med banan isteden og bestemte at jeg skulle tenke mer på det der med varmmat etterhvert, og så leste jeg Dag og Tid og bursdagsgave-fotobok ei stund. Men så var det så kaldt i huset og sjøl om jeg slår alle ovner på tar det bra lang tid før det merkes, og så tenkte jeg at jeg kanskje skulle ta en middagskvil til det var blitt innetemperatur her, og tre timer seinere sov jeg fortsatt som en stein da det banka på døra.
Jeg skjønte ingenting og glemte å ta på meg brillene, men det viste seg å være huseier som ville vise meg fram til sin yngste datter som var på heimebesøk fra studieutlandet, og de hadde med seg kake! Blåbærpaien klarte jeg å gjemme i kjøleskapet til i morra, men den her var det bare såvidt jeg rakk å ta bilde av før den var blitt helt borte. Nå er jeg ostekakeovermett og middagsproblematikken løste seg sjøl, på en måte. Neste gang jeg treffer huseierdatra får jeg kanskje med meg hvordan hun ser ut også!
torsdag 18. februar 2010
Klipp håret og få deg en jobb
I kveld har jeg vært i frimurerlosjen. Der hadde jeg orkesterplass, bokstavelig talt, til utdelinga av fag-, svenne- og mesterbrev til kremen av trøndersk yrkesfagungdom, og dessuten til ganske mange voksne. Det var cirka tre hundre av dem og alle fikk komme opp på scenen, foran rekken av håndverksmestere med kapper og hatter med fjær, for å motta brev og applaus. Bakom mestrene igjen satt symfoniorkesteret med det tungvinte navnet og var Innleid til Spillejobb, men siden det ikke egentlig er så mye som skal spilles ved slike anledninger var det mest sitting på stas, gjetting på hvilke puljer som tilhørte hvilke yrker (frisør var lettest) og diskret notering av observasjoner:
Vel, det var forsåvidt tre timer brukt på en god sak, orkesteret får penger, alle er fornøyd og jeg har spilt Ja, vi elsker for første gang i mitt liv! Sånn er det å ikke spille i korps.
- Det finnes unge menn med hockeysveis og det finnes mange av dem.
- Kjønnsfordelinga innen yrkesfagene er som man kunne forvente.
- Det virker som om det kan være et pluss å hete Rikard eller Kim, spesielt innen fagfeltet lettere kjøretøy.
- Verken han som skulle få fagbrev som treskjærer eller han som skulle få fagbrev i reindrift møtte opp, hva skal det bety?
- Jeg skulle gjerne visst om mottageren av fagbrev i fiske- og fangstfaget hadde tenkt å bruke det til fiske eller fangst, og hva man i tilfelle kan fange med fagbrev som man ikke får tak i uten?
- "Fagbrev i salg av byggevarer"!
- "Gjenvinningsfag" høres ut som det kan ha fått navnet sitt for å lokke til seg idealister.
- Jeg kan nesten ikke tenke meg noe som høres mindre appetittlig ut enn faget industriell matproduksjon.
- Det heiter ikkje: vaskedame - no lenger. Heretter heiter det: renholdsoperatør.
Vel, det var forsåvidt tre timer brukt på en god sak, orkesteret får penger, alle er fornøyd og jeg har spilt Ja, vi elsker for første gang i mitt liv! Sånn er det å ikke spille i korps.
onsdag 17. februar 2010
Feit-tirsdag
Det var i går! Og for den som kjenner svensker av den typen som vil gå gjennom ild og vann for sine fastelavenstradisjoner (sånn at de for eksempel passer på å bake bollene allerede på søndag siden de kjenner at de holder på å få transatlantisk ubestemmelighetssyke og helst vil slippe å måtte krype på sine feberhete knær til butikken etter mel og fløte på tirsdagen) så er sjansene gode for semlor. Jeg klarte å trøkke i meg to, og regner med at det skulle holde for de neste førti dagene. Johan begynner forhåpentligvis å komme seg nå etter flere dager på sofaen (og ei uke i Quebec), og det må han jo, for han har planlagt ny semle-session neste tirsdag. Gode greier!
(Og til den som syns at jeg snobber meg til med utenlandsk navn på vanlig mat så kan jeg altså opplyse om at semlor slettes ikke er det samme som fastelavensboller, semlorna har nemlig et hemmelig rom fylt med marsipan! Forresten er det berlinerboller som hører til fastelaven.)
søndag 7. februar 2010
(kortfattet bursdagsrapport)
Rekordhøyt besøk i fyrstikkeska: Fem gjester på én gang og alle fikk kake! Det er litt igjen, men jeg tror ikke jeg tør å ta flere bilder i mitt liv nå, jeg har nemlig fått sånne proffe fotobøker i gave.
Og etter at gjestene var gått heim (i akseptabel barnebursdagstid) så kom det faktisk en biffmiddag som sendt fra oven, via huseier som skulle lage mat til et studerende tantebarn og inviterte meg med, og hun visste ikke om at jeg hadde bursdag engang!
Så det er fint å være 29 år i en uhyre liten leilighet på Møllenberg, altså. Fine folk i telefonen har det også vært i dag, og på epost. Takk!
Og etter at gjestene var gått heim (i akseptabel barnebursdagstid) så kom det faktisk en biffmiddag som sendt fra oven, via huseier som skulle lage mat til et studerende tantebarn og inviterte meg med, og hun visste ikke om at jeg hadde bursdag engang!
Så det er fint å være 29 år i en uhyre liten leilighet på Møllenberg, altså. Fine folk i telefonen har det også vært i dag, og på epost. Takk!
lørdag 6. februar 2010
MED mat og drikke
duger helten som bare det. Nå har det vært elggrytemiddag med creme brulee-dessert som Kristin lagde fra de enkelte bestanddeler, og så har det vært åtte sorter øl på Mikrobryggeriet! Finfine greier. Nå er det marsj i seng, i morra blir det kaffeslabberas.
Abonner på:
Innlegg (Atom)