I dag baker jeg brød og kan rapportere om at pinnedyret Hannibal muligens har begynt å legge egg. Og jeg har booka ny plass for Geopils på fredagen (den så sympatisk ut og dessuten er det enda kortere vei heim enn det var fra der vi var sist - jobbølarrangørens privilegium), og jeg har demonstrert at jeg helt fint klarer å klatre opp på styrhustaket fra bakken på Seisma-båten under kontrollerte forhold, og i forrige uke var det filmfestival og jeg rakk å se tre bra filmer og en passelig, og på onsdagen er det konsert og i morratidlig var det fare for at jeg skulle måtte ta fly til Stavanger, men det slapp jeg.
Og snart er det påske og den akademiske skriveperioden går mot slutten! Nå er rapporten rundt tredve sider lang og jeg har lagd nitten skikkelig fine figurer, altså, og så har jeg fått kjærkommen hjelp til vitenskapelisering av teksten fra noen som behersker både språket og sjangeren (det var bra hun rakk å komme gjennom alt før hun gikk hen og brakk armen da vi hadde skidag). Hadde jeg hatt de rette tekstbehandlingsprogrammer på datamaskinen her, så skulle jeg ha illustrert med eksempler på tekstfarge før og etter korrigering, men det får være til en annen dag. Rødt er en gjenganger, kan jeg avsløre.
Men iallfall! Det var de der sitatene, husker dere dem fra sist? Jeg tror vi er oppe i rundt seks versjoner av teksten som noen andre enn jeg sjøl har korrigert nå, og det første skrekkeksemplet, det med "disregard a random subset" overlevde bare de to første retterundene før noen viste handlekraft og forandra det til
Bedre? Sikkert. Vitenskapeligere og mer engelsk? Absolutt. Økt tilgjengelighet for leseren? Kanskje ikke nødvendigvis. Sjanger er imidlertid sjanger og den som vil bli tatt alvorlig blant de store har værsågod å lære seg hvordan det skal være. Men det er ikke sikkert det er uoppnåelig, det ser jeg av mitt andre eksempel, der det går i "cannot be evaluated by DCA" - for denne setninga har ordrett overlevd hver eneste revisjon helt fram til i dag, og det som skjedde i dag var at jeg ble nødt til å forandre den sjøl: Den handler nemlig slettes ikke om DCA, egentlig, men om forward selection, og jeg er relativt sikker på at det er to forskjellige ting, men så har jeg bare én medforfatter som er autoritet på feltet og jeg tror muligens ikke vedkommende har lest så langt.
Himmel, jeg er bra lei av det her nå. En anna gang skulle jeg ha skrevet mer om fenomenet vitenskapelig publisering, men det blir ikke i kveld - jeg frykter at det vil komme rikelig med anledninger seinere i karrieren. For øyeblikket vil jeg bare nevne at jeg i fullt alvor har brukt a priori i en tekst for første gang siden exphil-eksamen for elleve år siden. Originalutkast:
Og etter seks runder med korrektur og omskriving:
Latinen min holder vitenskapelig mål, ser dere? Det er jo en slags seier. Og ikke bare det, den fikk med seg en liten venn! Jeg vet praktisk talt ikke hva sensu betyr, men har selvfølgelig full tillit til Wilson et al.
Og nå er jeg desillusjonert og må gå og legge meg - i morra skal jeg ta avgjørelser om stedsnavn og struktur og ordne tusen små dokumentdetaljer. Sjefen begynner å bli utålmodig, han har bestemt at det er på tide å sette strek nå. Men det må jo være rett!
Og snart er det påske og den akademiske skriveperioden går mot slutten! Nå er rapporten rundt tredve sider lang og jeg har lagd nitten skikkelig fine figurer, altså, og så har jeg fått kjærkommen hjelp til vitenskapelisering av teksten fra noen som behersker både språket og sjangeren (det var bra hun rakk å komme gjennom alt før hun gikk hen og brakk armen da vi hadde skidag). Hadde jeg hatt de rette tekstbehandlingsprogrammer på datamaskinen her, så skulle jeg ha illustrert med eksempler på tekstfarge før og etter korrigering, men det får være til en annen dag. Rødt er en gjenganger, kan jeg avsløre.
Men iallfall! Det var de der sitatene, husker dere dem fra sist? Jeg tror vi er oppe i rundt seks versjoner av teksten som noen andre enn jeg sjøl har korrigert nå, og det første skrekkeksemplet, det med "disregard a random subset" overlevde bare de to første retterundene før noen viste handlekraft og forandra det til
In an attempt to simulate the situation that video lines were planned without the availability of backscatter data to guide sampling, we randomly omitted some of the video transects from consideration when interpreting the sediment maps [...]
Bedre? Sikkert. Vitenskapeligere og mer engelsk? Absolutt. Økt tilgjengelighet for leseren? Kanskje ikke nødvendigvis. Sjanger er imidlertid sjanger og den som vil bli tatt alvorlig blant de store har værsågod å lære seg hvordan det skal være. Men det er ikke sikkert det er uoppnåelig, det ser jeg av mitt andre eksempel, der det går i "cannot be evaluated by DCA" - for denne setninga har ordrett overlevd hver eneste revisjon helt fram til i dag, og det som skjedde i dag var at jeg ble nødt til å forandre den sjøl: Den handler nemlig slettes ikke om DCA, egentlig, men om forward selection, og jeg er relativt sikker på at det er to forskjellige ting, men så har jeg bare én medforfatter som er autoritet på feltet og jeg tror muligens ikke vedkommende har lest så langt.
Himmel, jeg er bra lei av det her nå. En anna gang skulle jeg ha skrevet mer om fenomenet vitenskapelig publisering, men det blir ikke i kveld - jeg frykter at det vil komme rikelig med anledninger seinere i karrieren. For øyeblikket vil jeg bare nevne at jeg i fullt alvor har brukt a priori i en tekst for første gang siden exphil-eksamen for elleve år siden. Originalutkast:
As we have no a priori knowledge of which variables will be the most important in a given area and at a given scale, we calculate a high number of different parameters and determine their relevance through statistical methods.
Og etter seks runder med korrektur og omskriving:
Since we have no a priori knowledge of which variables will be the most important, i.e. ecologically relevant, in a given area, or at what spatial scales, we calculate a large number of different variables describing each type of property of the seabed terrain (sensu Wilson et al, 2007).
Latinen min holder vitenskapelig mål, ser dere? Det er jo en slags seier. Og ikke bare det, den fikk med seg en liten venn! Jeg vet praktisk talt ikke hva sensu betyr, men har selvfølgelig full tillit til Wilson et al.
Og nå er jeg desillusjonert og må gå og legge meg - i morra skal jeg ta avgjørelser om stedsnavn og struktur og ordne tusen små dokumentdetaljer. Sjefen begynner å bli utålmodig, han har bestemt at det er på tide å sette strek nå. Men det må jo være rett!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar